Karakter A krever trykktest
Dette er den eneste absolutte sperren i energikarakterskalaen, og den er entydig hjemlet. Er lekkasjetallet ikke målt, får bygget maksimalt B — uansett hvor godt det er bygget.
Samme bygg, samme beregnede energibruk. Forskjellen er ett dokument.
Hjemmelen
Energimerkeforskriften § 11 bokstav a, slik den lyder etter endringsforskrift av 2. april 2025, i kraft 1. januar 2026:
«Et energimerke som skal gjengi resultatet av beregningen etter § 10a. Energimerket gir en indikasjon på om boligen eller bygningen har et høyt eller lavt energibehov sammenlignet med andre boliger og bygninger innen samme bygningskategori med samme oppvarmingsløsning. Beste karakter kan ikke gis uten at det er gjennomført tetthetskontroll.»
Hva Enovas system faktisk gjør
NVEs veileder til § 11 er så konkret som det går an å bli, og verdt å lese ordrett:
«Beste energikarakter forutsetter at det er gjennomført lekkasjetest av bygningen eller boligen. Lekkasjetesten skal dokumenteres i henhold til NS-EN 13829. Det kreves dato for lekkasjetest som dokumentasjon for gjennomført tetthetskontroll.»
«Uten at lekkasjetest er angitt, vil Enova SF sitt energimerkesystem automatisk gi energikarakter B selv om beregningen tilsier karakter A.»
Merk to ting her. Det er ikke nok at lekkasjetallet er lavt — det må være målt. Og måledatoen må være registrert i energimerkesystemet. Et antatt eller normert lekkasjetall diskvalifiserer bygget fra A.
En detalj om standarden
Veilederen henviser til NS-EN 13829. Den standarden er avløst av NS-EN ISO 9972, som er den som brukes i praksis i dag. En test dokumentert etter ISO 9972 dokumenterer det samme forholdet, og henvisningen i veilederen framstår som en etterslepende referanse.
Lekkasjer koster dobbelt
Utover A-sperren påvirker lekkasjetallet karakteren gjennom beregningen: infiltrasjonen øker netto oppvarmingsbehov, som øker levert energi, som svekker karakteren.
I bygg med balansert ventilasjon er effekten dobbel, av en grunn som er lett å overse: lekkasjeluften strømmer utenom varmegjenvinneren. De 80–85 prosentene gjenvinning du har betalt for gjelder ikke lekkasjeluften.
«Luftlekkasjer medfører større luftskifte, og dermed større ventilasjonsvarmetap, enn nødvendig. Lekkasjeluften strømmer utenom varmegjenvinneren, slik at mindre varme blir gjenvunnet. Varmemotstanden i isolasjonsmaterialene reduseres hvis kald uteluft fra utettheter i vindsperre får sirkulere inne i vegger og tak.»
Er det verdt det?
For et bygg som ellers ligger an til A er dette antakelig den billigste karakterforbedringen som finnes. En trykktest koster typisk 5 000–9 000 kr for en enebolig, og gir to ting samtidig: den åpner A, og den erstatter en konservativ antakelse med et faktisk tall — som ofte er bedre enn antakelsen.
For et bygg som ligger an til D er testen ikke veien til bedre karakter. Der er den et diagnoseverktøy: den viser hvor lekkasjene er, slik at tetting kan gjøres målrettet.
Merk: Enova dekker ikke kostnader til trykktesting i støtteordningen for forbedring av energitilstand i yrkesbygg. Testen må finansieres utenfor tilskuddet.
Et hull verdt å kjenne
NVEs veileder til § 10a, som beskriver beregningsmetoden, omtaler ikke lekkasjetall i det hele tatt. Kravet om tetthetskontroll står bare i § 11 bokstav a, som en betingelse for beste karakter — ikke som en del av metoden.
I praksis betyr det at lekkasjetallet må inn i beregningen uansett, fordi det driver infiltrasjonsvarmetapet, men at regelverket bare eksplisitt regulerer det som en dokumentasjonsbetingelse for A.
Ligger bygget ditt an til A?
Beregningen vår viser deg om bygget ville fått A med målt lekkasjetall — og hva du taper på å la det stå antatt. Gratis for bolig.
Beregn bygget